Jeg har alltid sverget til giljotin-kutteren når jeg skal gjøre kur på en puro. Nå er det hullet som begjærer. Det var en oppvåkning jeg fikk  i Havana.

Tekst og foto: Willy-André Martinsen

Denne historien starter en varm og fuktig formiddag. Sammen med min gode venn Snorre Walther skjener vi langs Malecon i en falmet grønn Ford. Den lite pratsomme cacarroen jobber med dødgangen på rattet. Han sliter med å holde turtallet oppe og girkassa er langt fra medgjørlig. Snorre forsøker å få til en slags samtale på en blanding av turist-spansk og engelsk. Det meste drukner i lyden fra motoren og det skranglete interiøret.

Årgangsrom og Montecristo
Vi passerer La Rampa og Hotel Nacional som fortsatt oser av mafiahistorie. Under dekke av å hedre sangeren Frank Sinatra, arrangerte Charles “Lucky” Luciano og Meyer Lansky den største mafiakonferansen i historien her i desember 1946. Fortsatt benytter hotellet det samme serviset i de private gemakkene hvor delegatene mesket seg med grillet sverdfisk og languster fra Cojimar og østers fra Sagua la Grande. Her bestilte de årgangsrom og Montecristo-sigarer, mens de diskuterte skjebnen til Benjamin “Bugsy” Siegel. De mente han stakk investeringene til The Pink Flamingo Hotel & Casino i Las Vegas i egen lomme. Noen måneder senere ble han likvidert i sofaen hjemme hos elskerinnen Virginia Hill i Los Angeles. I dag lever kasinoen på The Strip i beste velgående, og utenlandske turister nyter fortsatt utsikten fra de dype kurvstolene på Hotel Nacional.

I de private gamakkene på Hotel Nacional serverer de fortsatt middag på det samme serviset som under mafiakonferansen i 1946.
I de private gamakkene på Hotel Nacional serverer de fortsatt middag på det samme serviset som under mafiakonferansen i 1946.

Duften av puros og sedertre
Vi nærmer oss Miramar. Her, mellom Av. 5 og Calle 16 ligger La Casa del Habano. Vi blir stående i stillhet på fortauet og betrakte fasaden med glassmaleriet. Motivet er fra tobakksplantasjene i Pinar del Rio. Magasinet Cigar Aficionado har omtalt forretningen som den beste på Cuba. Vi har vært her før, vi kommer alltid tilbake og vi er helt enige.

Hoveddøra er inngangen til en guddommelig verden for aficionados. Du trer inn i en sval og fuktig humidor. En humidor som dufter av puros og sedertre. Jeg vandrer rundt, lar fingrene gli over eskene med Rey del Mundo, Montecristo no. 2, Cohiba Esplendidos, Partagas Lustianias, Romeo y Julieta Wide Churchills og Robaina. Jeg tenker på den cubanske forfatteren Leonardo Pandura. I romanen “Vinter i Havana” sier kriminaletterforsker Mario Conde:

Kipling har sagt at en kvinne er en kvinne, men en god sigar er noe mer. Og det sier jeg deg, at den karen hadde sannelig rett, for selv om jeg ikke vet så mye om kvinner, så skjønner jeg meg på sigarer.

Her er min gode venn Snorre Walther avbildet sammen med innehaver Carlos Robaina og Maria Barbon Beltran i den legendariske sigarbutikken i Miramar.
Her er min gode venn Snorre Walther avbildet sammen med innehaver Carlos Robaina og Maria Barbon Beltran i den legendariske sigarbutikken i Miramar.

Den mørke hemmelighet
Vi plasserer eskene med de store røykesakene på det lille bordet i loungen. Fra baren innerst i lokalet bestiller vi hvert vårt glass Havana Club 7 Anjos og en kopp Cubita kaffe. Det skal nytes sammen med hver vår Romeo y Julieta No 2. Innehaveren, Carlos Robaina, kommer ruslende bort til bordet. Han er en imøtekommende og hyggelig fyr, sønn av den legendariske Alejandro Robaina som i sin tid spesialiserte seg på å dyrke dekkblader. Og det er nå det skjer.

Carlos har en avslappet framtoning der han står i nystrøket lys skjorte som er oppkneppet i halsen, svart jakke og mørke bukser. Mellom venstre hånds fingre hviler en halvputtet sigar. På langfingeren har han en massiv gullring med Robaina-logoen. Han legger sigaren forsiktig i askebegeret mens han stikker høyre hånd i jakkelomma. For første gang blir vi introdusert for hullkutteren.

Med en høflig bevegelse frigjør han puroenes jomfrudom og befrir dens indre og mørke hemmelighet. Vi småprater, putter og behager tiden. Jeg antyder forsiktig om han vil selge hullkutteren, noe han vennlig avslår. Han har selv fått den i gave.

Et smykke svøpt i fløyel
Noen måneder seinere fant jeg en hullkutter i en sigarforretning i Jerusalem, av alle steder. Den fungerte imidlertid ikke optimalt. Restene etter omnbladet festet seg i hullkutterens sylinder, og jeg måtte stadig pirke ut restene med en nål. Selve bladet var dekket av en beskyttelse som jeg måtte skru av og på, og den mistet jeg selvsagt.

For noen uker siden var Snorre og jeg igjen på tur. Ikke til Cuba, men til Oslo. Vi stakk innom forretningen Sol Sigar CO A/S i Henrik Ibsens gate i Oslo som ble etablert så tidlig som i 1911. Her fant jeg endelig min forgjettede hullkutter, matt svart, tysk kvalitet og svøpt i et smykkeskrin med fløyel. Jeg kjente en slags barnlig lykke da jeg dro kortet i terminalen og kjente konturene av den lille esken i lomma da jeg gikk ut i vårsola.

Den lange asken på min Montecristo No. 2 viser at samtalen under puttingen har gått rolig for seg.
Den lange asken på min Montecristo No. 2 viser at samtalen under puttingen har gått rolig for seg.

Hullkutteren er et behendig lite redskap som gir en perfekt penetrering. Tidligere har jeg alltid sverget til giljotinen. Den gir et rent og fint kutt, men det kan være vanskelig å beregne størrelsen på kuttet. Selv om jeg jobber aktivt med humidorene mine, har jeg vansker med å holde på fuktigheten over lang tid. Selv med et kjapt og macho kutt med giljotinen (som Torgrim Eggen anbefaler), kan det bli litt puss og bøss. Hullkutteren funker hver gang.

Når sant skal sies, er ikke det helt riktig. Skal jeg frigjøre en figurado, må jeg fortsatt bruke giljotinen.

Advertisements

1 comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s