Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets uttaler at oljebransjen har brukt penger som fulle sjømenn. Den sentrale næringslivstoppen med doktorgrad bør ta seg et kurs i metaforbruk. I samme slengen kan vi kjølhale statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet.

Tekst & foto: Willy-André Martinsen

Thina Saltvedt sier til Dagbladet 13. juni at oljebransjen kan takke seg selv for smellen de opplever nå, og fortsetter:

Oljebransjen har brukt penger som fulle sjømenn. Det er lett å si i etterkant, men nå er festen over og de må rydde opp.

Uttalelsen kommer som en direkte følge av nyheten om at Statoil skal fjerne 2.000 ansatte i tillegg til tidligere kutt.

Statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet tar enda hardere i. På det årlige seminaret til Holberg Fondene i Oslo i april refererer Hegnar.no til hans innlegg om offentlig forvaltning og kontroll med store prosjekter. Her tok han opp de gigantiske overskridelsene i forbindelse med E18-utbyggingen i Bjørvika og byggingen av fregatter som skulle koste seks milliarder kroner, og som endte med en sluttsum på 24,7 milliarder kroner.

Kanskje vi skulle sette opp en full sjømann som nytt nasjonalmonument, foreslo Pedersen, til latter fra salen.

Hverdagens metaforer
Dersom en skal bruke ord eller uttrykk i overført betydning for å løfte språket til en høyere sfære, må en i det minste forsikre seg om at begrepsbruken står i likhetsforhold til det en vil uttrykke. Vårt alminnelige begrepssystem som styrer våre tanker og handlinger er metaforiske i sin grunnstruktur. De to forskerne George Lakoff og Mark Johnson viser dette i all sin tydelighet i boka “Hverdagens metaforer” (Hans Reitzels Forlag, 2002). De sier:

Vores begreber strukturerer vores opfattelse af verden, hvordan vi bevæger os rundt i den, og hvordan vi forholder os til andre mennesker. Vores begrebssystem spiller således en afgjørende rolle i definisjonen of vores hverdags realiteter.

Metaforer er ikke bare et rent språklig fenomen. Metaforene styrer våre menneskelige tankeprosesser i all argumentasjon og påvirker hvordan vi handler, tenker og oppfatter verden rundt oss på. “Full som en sjømann” er på mange måter et innarbeidet begrep i norsk språk. Som tidligere matros i handelsflåten ønsker jeg å bidra til at denne generaliseringen av en hel yrkesgruppe tar slutt. Sentrale samfunnsaktører innen politikk og næringsliv har et spesielt ansvar for hvordan de ordlegger seg. Oljeanalytiker Thina Saltvedt og statssekretær Jon Gunnar Pedersen er to eksempler på offentlige personer som bekrefter, viderefører og holder liv i en myte om at norske sjøfolk er en gjeng uansvarlige og degenererte fyllefanter som lar seg akterutseile så snart de får sjansen til det.

En stolt yrkesgruppe
Når begrepet “Full som en sjømann” fikk sitt opphav kan jeg ikke gjøre rede for, men mest sannsynlig har det røtter tilbake til seilskutetiden. Det som er sikkert, er at begrepet definitivt ikke har noen relevans til dagens sjøfolk.

Tre sjøfolk

Sjøfolk har alltid vært en stolt yrkesgruppe som kan sitt fag. De driftet skipene i storm og stille over alle hav. Da de kom til land, var det ikke rart at mange tok seg en knert dersom de fikk landlov. Likevel er det en stor overdrivelse å si at alle sjøfolk drakk seg blakke, og uansett, de brukte bare sine egne oppsparte penger. Begrepet er også relatert til mannskapet, og ikke til offiserene om bord.

Senere har norske sjøfolk blir stemoderlig behandlet av skipsredere og norske myndigheter. Det verste eksempelet er behandlingen av krigsseilerne, og mot slutten av 1970-tallet ble sjøfolkene nærmest sparket på land da rederstanden flagget ut til skatteparadis og ansatte billig arbeidskraft fra utlandet.

Full som en politiker
Gjennom årene er det mange som har engasjert seg i debatten om denne generaliseringen av norske sjøfolk. Den tidligere sjømannen Sverre Hanset fra Oslo hadde et innlegg i Dagbladet i oktober 2009 der han skrev:

I særlig grad er det politikere og andre personer som disponerer over, og sjalter og valter med penger som de selv ikke har tjent opp, som benytter seg av denne meningsløse og mobbende ytringen.

Den indignerte pensjonisten tok også opp den blodige uretten som krigsseilerne ble utsatt for både under og etter krigen.

Ved all metaforbruk må en ta hensyn til de underliggende strukturene som styrer meningsinnholdet. Når en kobler norske sjøfolk og det symboltunge ordet “nasjonalmonument” er det bare en yrkesgruppe vi tenker på, nemlig krigsseilerne. Etter min oppfattelse er det direkte respektløst og uforskammet av statssekretær Jon Gunnar Pedersen å lire av seg denne frasen til latter fra investorene i Holberg Fondene.

Oljetanker

Ship shape
Sjøfolk har alltid ryddet opp etter seg. Seilskuter og skip skulle framstå på best mulig måte. Alt skulle være ship shape. Det er ikke sjøfolkene, men rederne og myndighetene som bør skvære opp. Det er de som har spylt dekket nærmest fritt for norske sjøfolk som tidligere krysset verdenshavene med stolthet under norsk flagg.

Det er det all grunn til å ta en skål for!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s