Havana: Kelneren på La Guarida tenker seg litt om før han svarer på spørsmålet. Det er tydelig at han ikke ønsker å sette restaurantens gjester i forlegenhet. Men han kan ikke dy seg:

-Paris Hilton! Ja, hun var en vanskelig gjest som ikke var fornøyd med noe. Hun var rett og slett sur.

Tekst & foto: Willy-Andre Martinsen

For bare noen uker siden kom altså denne blonde divaen brusende inn i denne berømte restauranten som ligger ved gata Concordia i Centro Habana med et haleheng av oppassere. Hilton-arvingen med fortid som reality-stjerne og egenproduserte virale videofilm som blottlegger hennes seksuelle eskapader på soverommet, har tatt turen over til Cuba for å søke hotellkjedens røtter.

Hvor satt hun, spør vi forsiktig.

Akkurat her. Ved dette hjørnebordet, sier kelneren og forsvinner lydløst forbi alle de innrammede portrettene av berømthetene som kikker ned på oss.

Dette er et ironisk paradoks, tenker jeg.

Som en konsekvens av at USA skjerpet embargoen med Helms-Burton-lovene i 2006, ble en cubansk delegasjon kastet ut av et Hilton-dominert hotell i Oslo i januar 2007. Slik blir det bråk av, men moralen sitter ikke dypere enn at Hilton-arvingen selv kan stikke en tur over Floridastredet for å kikke nærmere på det som en gang var Latin-Amerikas største hotell, nemlig Habana Hilton.

Habana Hilton ble høytidelig åpnet i 1958. Bygget ruver fortsatt i enden av La Rampa.
Habana Hilton ble høytidelig åpnet i 1958. Bygget ruver fortsatt i enden av La Rampa.

Conrad fra Kløfta
Habana Hilton åpnet med stor festivitas i mars 1958. Det hadde selvsagt alle typer fasiliteter fra svømmebasseng til barer, kasino og restauranter. På toppen av den lange gjestelista stod president og diktator Fulgenico Batista som ble ønsket velkommen av hotellgründeren Conrad Hilton fra Kløfta i Norge. Han utvandret til USA i 1870 og bygde opp den verdenskjente hotellkjeden som Paris Hilton har arvet. Hun har sikkert til smør på brødskiva, men realiteten er at Conrad testamenterte det meste av formuen, inklusive hotellene, til Den katolske kirken og til veldedighet.

Kanskje det var derfor hun var så sur, tenker jeg når jeg etter måltidet betrakter fotografiet av henne på veggen. Kanskje de lite flatterende filmene fra soverommet var en direkte protest mot oldefarens katolske tilbøyeligheter. Det er jo aldri godt å vite.

Penger, korrupsjon og blod
Conrad Hilton var bare en av svært mange representanter for kapitalsterke utenlandske selskaper som investerte store beløp på Cuba i tiårene før revolusjonen i 1959. Og årsaken var soleklar. Avkastningen var enorm. Realiteten var at utenlandske selskap eide det meste av verdi på den karibiske øya, de store landbrukseiendommene og plantasjene, teleselskapene, gruver, banker, hoteller, restauranter og kasinoer. De kontrollerte det meste og puttet pengene i egen lomme og i utenlandske kontoer i tillegg til at korrupte politikere og militære fikk sin skjerv. De amerikanske mafiafamiliene opererte åpenlyst i nært samarbeid med president Batista. Generalen innførte et blodig styresett og tok ingen hensyn. Forskjellene i samfunnet ble stadig større og dødsskvadronene herjet i nattemørket. Titusener ble drept, myrdet og torturert, samtidig som Batistas regjering fikk full offisiell støtte fra USA.

Kommandosentral
Habana Hilton fikk ikke leve lenge som et latinamerikansk flaggskip i konsernet. Da Fidel Castro inntok Havana og revolusjonen var et faktum, etablerte han kommandosentral på suite 2324. Her hadde han hovedkvarter i de første tre månedene. Noe senere konfiskerte staten hotellet og omdøpte det til Hotell Habana Libre.

Fortsatt er baren over lobbyen i Hotel Habana Libre et godt sted å slappe av med en puro.
Fortsatt er baren over lobbyen i Hotel Habana Libre et godt sted å slappe av med en puro.

Det er ingen overdrivelse å si at hotellet ved foten av La Rampa er en imponerende koloss. Den mektige mosaikken La Fruta Cubana skinner i blått på fasaden. Men det er ingen vakker bygning. Personlig mistet hotellet også litt av sin historiske attributt da det gikk opp for meg at en spansk kjede har kjøpt og overtatt driften under navneendringen Hotel Tryp Habana Libre.

Endelig en normalisering
I tiden som fulgte, nasjonaliserte Cuba eiendommene som var på utenlandske hender. De internasjonale reaksjonene var sterke, og USA iverksatte embargoen som gradvis har blitt strammet inn fram til i dag. Da FNs hovedforsamling for 20. gang stemte for å oppheve blokaden, ble det et overveldende flertall på 186 stemmer for en slik resolusjon, men USA og Israel stemte i mot.

I løpet av den siste tiden har det skjedd store endringer i forholdet mellom USA og Cuba, og vi ser nå konturene av en normalisering av forholdet mellom de to landene. Nå er det vedtatt at det skal opprettes normale diplomatiske forbindelser.

En 100 år gammel konflikt
Det har ikke blitt skrevet så veldig mye i norske medier om normaliseringsprosessen. De fleste sakene som har vært reisereportasjer som oppfordrer folk til å dra til det opphavelige og eksotiske Cuba før det er for sent. Men lørdag 4. juli skriver VG følgende på lederplass:

Den mer en 50 år lange konflikten mellom USA og Cuba var et produkt av den kalde krigen. Sovjetunionen var Cubas nære allierte og i 1962 fikk USA bevis for at det var utplassert sovjetiske missiler med atomladninger på øya.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det anstrengte forholdet mellom de to statene startet for alvor som en konsekvens av den Spansk-Cubanske krigen på slutten av 1800-tallet. Den ledende personen bak uavhengighetskampen var nasjonalhelten Jose Marti som ble drept i strid i mai 1895.

Tre år senere hadde cubanerne i praksis vunnet krigen over de spanske koloniherrene. Da eksploderer på mystisk vis den amerikanske slagkrysseren USS Maine som var sendt for å beskytte amerikanske borgere og eiendommer på Cuba. Flere hundre marinesoldater ble drept, og USA gir Spania skylden for tragedien. De beseirer den spanske flåten med den hensikt å få delta i fredsforhandlingene. Det ender i Paristraktaten som omfatter USA og Spania, men ikke Cuba. Dermed er det den amerikanske generalen John Brooke som offisielt blir tildelt Havanas bynøkler.

Turbulent periode
Fra dette tidspunktet er Cuba uløselig knyttet til USA. I 1901 trer det såkalte Platt-tillegget i kraft. Det innebærer at USA har rett til å gripe inn i Cubas indre anliggender og overvåke handelsforbindelsene mellom Cuba og andre nasjoner. De etablerer også flåtebasen på Guantanamo. I årene som fulgte sendte USA marinesoldater til øya flere ganger under påskudd av å beskytte amerikanske innbyggere og amerikanske investeringer på Cuba.

Cuba gjennomgår en turbulent periode med stadig skifte av presidenter, økonomiske kriser, statskupp, streiker og depresjon. På 1950-tallet økte fattigdommen og de sosiale forskjellene i takt med at mafiaen danset ”Mambo” og amerikanerne reiste over i hopetall for å ta del i det løsslupne nattelivet med gamling, høye drinker og prostituerte.

Det tok slutt 31. desember 1958 etter det avgjørende slaget i Santa Clara. Diktator Batista flyktet og dagen etter inntok Ernesto Che Guevara og Camilo Cienfuegos Havana. En uke senere ankom Fidel Castro som seierherre for et folkelig opprør mot undertrykkelse og utarming.

Her i Grisebukta fant den USA-støttede invasjonen sted i 1961. I dag er det en strand benyttet av lokalbefolkningen. Få turister besøker museet som ligger noen steinkast unna.
Her i Grisebukta fant den USA-støttede invasjonen sted i 1961. I dag er det en strand benyttet av lokalbefolkningen. Få turister besøker museet som ligger noen steinkast unna.

På randen av utslettelse
Begivenhetene kommer tett på de første årene etter revolusjonen. De diplomatiske forbindelsene med USA ble brutt som en konsekvens av nasjonaliseringen av utenlandske eiendommer og verdier. I 1961 ble det gjennomført et USA-støttet invasjonsforsøk i Grisebukta som ble totalt mislykket. Blokaden ble innført og i oktober 1962 fikk vi Cuba-krisen, og aldri har verden vært nærmere en total utslettelse.

Per Egil Hegge skriver følgende i innledningen til boka ”13 dager som rystet verden” av Robert F. Kennedy:

Den blytunge uhyggen fra Cuba-krisen i oktober 1962 har vendt tilbake hver gang jeg har kommet over nye detaljer om hvor nær kanten av stupet verden og vi var. Ikke med fornyet styrke, for selv så drastiske minner som disse, blekner litt, lykkeligvis. Men igjen og igjen med den samme, overveldende konklusjonen: Det var enda farligere, enn vi ante.

Krisen oppstod da det ble kjent at Sovjetunionen var i ferd med å bygge opp rakettbaser med missiler som kunne utstyres med atomladninger. Partene kom heldigvis til enighet, men også denne gang ble Cuba satt på sidelinjen. Avtalen gikk ut på at USA skulle fjerne sine mellomdistanseraketter i Tyrkia samtidig som de måtte love å ikke gå til invasjon av Cuba. Sovjetunionen på sin side måtte på sin side fjerne rakettbasene på Cuba.

Åpenhet framfor isolasjon
I ettertidens lys sa Robert F. Kennedy:

Meninger, til og med kjensgjerninger, kan best vurderes med kritiske motforestillinger og diskusjon.

Dette burde være ganske så opplagt, men dessverre er det slik at vi må gjenta og gjenta dette som et mantra i alle sammenhenger. Lederskribenten i VG sier at for Barack Obama er normaliseringen til Cuba et diplomatisk gjennombrudd av varig verdi:

Hans argument er at engasjement er langt bedre enn isolasjon når man ønsker å fremme større åpenhet og frihet. Raul Castro styrer over et land i økonomisk krise og han har mye å vinne på at den amerikanske handelsblokaden fjernes. Men fortsatt er det slik at det er Kongressen som må vedta en opphevelse av blokaden, og her sitter det mange republikanere som er skeptiske.

Sovjetunionen har gått i oppløsning og USA har inngått nære relasjoner med tidligere fiender fra den kalde krigens dager uten protester. Det gjelder land som Kina og Vietnam. USA har også inngått diplomatiske samtaler med Nord-Korea. Nå må Kongressen slutte seg til Obamas visjoner om å normalisere forholdet til Cuba. Handelsblokaden har utspilt sin rolle og det absolutte flertallet av verdens stater som er representert i FN står bak dette kravet.

En opphevelse av blokaden vil føre til en positiv økonomisk utvikling i et feilslått politisk system. Det er grunnlag for å tro at en økende åpenhet også vil medføre en større vilje til å gjennomføre demokratiske reformer med større frihet for den cubanske befolkningen.

For å komme opp til restauranten La Guarida måtte vi huke oss forbi tøybleier som hang til tørk.
For å komme opp til restauranten La Guarida måtte vi huke oss forbi tøybleier som hang til tørk.

I mellomtiden kan Paris Hilton lære seg å smile og behandle servitører og kelnere med respekt. De er ikke minibikkjer som ligger å kurrer på silkeputer i designervesker fra Mulberry, Chanel eller Marc Jacobs.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s