Koster: Du vet det er sommer når du kan sitte på et varmt svaberg i arkipelet på Syd-Koster og betrakte sel som dovner seg i ettermiddagssola. Eller følge sommerfuglens flukt. Men det biologiske mangfoldet er under press. Både i sjø og på land. I Sverige har de tatt grep gjennom prosjektet Grace for å verne om kystlandskapet.

Tekst & foto: Willy-André Martinsen

Som småbåtskipper har jeg mang en gang uttrykt glede over at Norge måtte gi fra seg Bohuslän til svenskene etter freden i Roskilde i 1658. Hvis ikke, hadde hele kysten vært tettbygd med hytter og brygger slik vi ser på Hvaler og nedover langs Sørlandskysten. I dag er dette et slaraffenland av holmer og skjær og uthavner til glede og forlystelse for båtfolket. Det er en fryd å bedrive navigasjon langs en kyst som i gamle britiske seilingsbeskrivelser ble utstyrt med advarselen: Keep well off the Bohuslan coast!

Stora Tjällekär er en god naturhavn der du ligger i ly for de fleste vinder.
Stora Tjällekär er en god naturhavn der du ligger i ly for de fleste vinder.

Svenskene har ikke bare vært flinke til å bevare det gamle fiske- og fangstmiljøet i sin opprinnelige form, de har også etablert Kosterhavets Nationalpark for å verne om det sårbare marine miljøet. Den dekker 400 kvadratkilometer fra norskegrensen og hele kysten av Strömstad og Tanum kommuner. Her overtar et stort naturreservat som strekker seg ned til Väderöbod.

Naturvernarbeid mot gjengroing
De siste årene har det også pågått et stort EU-finansiert naturvernarbeid langs kysten av Sverige gjennom prosjektet Grace som blir avsluttet i 2016. Ved hjelp av vinterbrenning av lyngmark, skogrydding og beitedyr skal de hindre gjengroing av en rekke områder ute langs kysten for å berge det biologiske mangfoldet disse naturområdene representerer. Ett av de over tjue områdene er Stora Tjälleskär på Syd-Koster.

Prosjektet Grace har gjennom de siste årene arbeidet mot gjengroing av det tradisjonelle naturlandskapet langs svenskekysten for å øke det biologiske mangfoldet.
Prosjektet Grace har gjennom de siste årene arbeidet mot gjengroing av det tradisjonelle naturlandskapet langs svenskekysten for å øke det biologiske mangfoldet.

Jeg har ofte benyttet meg av den flotte naturhavnen på Stora Tjällekär. Her ligger du i ly for de fleste vinder, og det er en storslagen utsikt over skjærgården og Skagerak fra øyas høyeste punkt. Selv om det gjennom mange år har beitet sau her, har de åpne områdene og klovene grodd igjen. Gjennom prosjektet Grace har landskapet blitt åpnet og artsmangfoldet er igjen i ferd med å ta seg opp. Gresstypene har blitt flere. Det samme gjelder for blomsterartene som igjen genererer gode levevilkår for insekter, sommerfugler og fugler. I tillegg blir det lettere for oss besøkende å ta oss rundt om på øya.

En god forvaltning av havet og kystlandskapet gir gode levekår for alle arter.
En god forvaltning av havet og kystlandskapet gir gode levekår for alle arter.

Trusselbildet
Gjengroing er ikke bare et svensk problem. Det samme opplever vi i høyeste grad i Norge. Det er færre husdyr som pleier kulturlandskapet, mindre seterdrift og endrede klimaforhold. Det mekaniske og intensive landbruket er en trussel mot artsmangfoldet både når det gjelder planter, insekter, fugler og dyr. Mange arter har allerede forsvunnet. 44 prosent av de truede artene på den norske rødlista fra 2010 er direkte knyttet opp mot landbrukets kulturlandskap.

Husdyr har gjennom alle tider vært en god landskapspleier.
Husdyr har gjennom alle tider vært en god landskapspleier.

En hymne til mangfoldet
Turistnæringen er bekymret fordi de tradisjonelle natur- og kulturlandskapene gror igjen. Jeg er ikke så bekymret for turistene. Jeg er mer bekymret for natur- og kulturlandskapet og hvilke konsekvenser dette får for det biologiske mangfoldet. En av hovedårsakene til at vi har kommet i en slik situasjon, er jo nettopp fordi det har vært en langsiktig politisk strategi å kvitte seg med så mange bønder som mulig.

Det gir pusterom å betrakte ternene som fanger småsild i ettermiddagssola.
Det gir pusterom å betrakte ternene som fanger småsild i ettermiddagssola.

Jeg har ikke så mye gudstro igjen i kroppen, men jeg må innrømme at jeg nynnet på Amazing Grace da jeg betraktet ternene som stupte etter småsild, fulgte sommerfuglens flukt og så sauene som speidet utover landskapet på Stora Tjällekär.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s