Havana: -Velkommen til Hotel Capri, sier greeter Jorge. Han møter oss i resepsjonen og er vennligheten selv. Hotellet er nylig gjenåpnet etter mange års renoveringsarbeid. Alle spor av kulehull i veggen er borte etter at revolusjonære rebeller pepret baren så flaskeglass og fliser føyk i 1959.

Dagens gjester tenker sikkert ikke på at det var mafiabossen Santo Trafficante jr. som i sin tid eide hotellet – mannen som forledet senator John F. Kennedy i en honningfelle med tre prostituerte.

Tekst & foto: Willy-André Martinsen

Det foregår en massiv rehabilitering av de klassiske hotellene i Havana. Amerikanske reiseselskap har allerede reservert de fleste rommene på de beste hotellene fra neste sesong. De har stor tro på at resultatet av tilnærmingen mellom USA og Cuba vil åpne dørene for et sultent turistmarked som har ventet i over femti år på denne muligheten. Som på glanstiden på 1950-tallet vil amerikanerne igjen søke til øya. Men mye har forandret seg. I dag er det ikke mafiabossene som kontrollerer hotellene, restaurantene og styrer fornøyelseslivet i Habana Vieja, Centro Habana, Vedado eller Miramar.

Jorge er en imøtekommende og hyggelig greeter på Hotel Capri. Her i samtale om hotellets historie med Snorre Walther.
Jorge er en imøtekommende og hyggelig greeter på Hotel Capri. Her i samtale om hotellets historie med Snorre Walther.

Jorge representerer en ny trend i Cubas hotellverden. Han kommer smilende mot oss i nystrøken lyseblå skjorte og lyst slips, snakker perfekt engelsk, er imøtekommende og ivrig gestikulerende. Han viser oss villig rundt. Det tar ikke lang tid før vi blir løftet opp av den lydløse heisen til hotelltaket i 19. etasje. Høyt hevet over gatestøvet og gufset av lavoktanbensin importert fra Venezuela, er det svømmebasseng, bar og en fantastisk utsikt over Havana.

Jeg står i skyggen og betrakter scenen i gråtoner. Jeg ser kvinnen som svømmer i bassenget i åpningssekvensen i Carol Reeds filmatisering av “Vår mann i Havana“. Jeg hører de heftige rytmene fra bandet som spiller i propagandafilmen “Soy Cuba” av Mikhail Kalatozov. De sorgløse bikinikledde damene som bukter seg langs bassengkanten, og jeg føler Santo Trafficantes nærvær.

Bassenget på toppetasjen av Hotel Capri danner åpningsscenen i to historiske filmer. En av dem er "Vår mann i Havana" av Graham Green.
Bassenget på toppetasjen av Hotel Capri danner åpningsscenen i to historiske filmer. En av dem er “Vår mann i Havana” av Graham Green.

Jorge snakker om mafiabossen som hadde egen residens på hotelltaket. Her kunne Trafficante nyte utsikten og betrakte aktiviteten ved bassenget. I dag er den omgjort til nattklubb.

Billige lån, skattefritak og kasinolisenser
I 1955 innførte president Fulgenico Batista den såkalte Hotel Law 2070. I korte trekk innebar den at alle som bygde hotell og nattklubber automatisk fikk statlige lån, skattefritak og kasinolisenser. For de amerikanske mafiabossene var dette en gylden sjanse for å ekspandere i enda større grad enn tidligere. De satte i gang bygging av en rekke hoteller, og Hotel Capri åpnet med en storsilt feiring under Thanksgiving-helgen 1957. Eieren var Tampas-bossen Santo Trafficante jr.

Santo Trafficante senior slo seg sammen med Charles “Lucky” Luciano, Frank Costello og Meyer Lansky for å videreutvikle mafiaens kontroll over gamlingen på Cuba på 1940-tallet.

Santo Trafficante jr. tok over farens interesser etter at han døde i 1954 og hadde store eierinteresser og styring over både Comodoro Hotel & Casino, Hotel Deauville, Havana Hilton og Hotel Capri.

Mafiasamarbeid med CIA
Den notoriske gangsteren ble arrestert og fengslet etter at Fidel Castro kom til makten i 1959, men ble løslatt og utvist til USA etter noen måneder. Trafficante likte dårlig at de skjeggete revolusjonære geriljasoldatene fra Sierra Maestra-fjellene konfiskerte virksomheten hans. Sammen med en håndfull andre mafiabosser inngikk han et samarbeid med CIA-sjefen Allen Welsh Dulles for å ta livet av Fidel Castro og reversere revolusjonen på Cuba. Meyer Lansky satte opp en belønning på en million dollar for den som klarte å myrde Castro.

Da Castro overtok Hotel Capri
Det er litt rart å forestille seg den dramatiske historien som sitter i veggene på Hotel Capri. I den svale resepsjonen er samtalene avdempet. En ung kvinne i 20-årene med lilla topp og svarte ledige bukser sitter avslappet på kanten av en sofa og surfer på mobilen. Ved bordet inntil det høye vinduet jobber en mann på en Mac. I Bar Capri innerst i lokalet mikser bartenderen mojitos. Interiøret er stilrent og moderne. Nyttårsaften 1959 var det fullt kaos her inne.

Nyttårsaften 1959 stormet bevæpnede rebeller Hotel Capri. Baren i lobbyen ble skutt i filler, men den amerikanske skuespilleren George Raft fikk dempet gemyttene.
Nyttårsaften 1959 stormet bevæpnede rebeller Hotel Capri. Baren i lobbyen ble skutt i filler, men den amerikanske skuespilleren George Raft fikk dempet gemyttene.

Den amerikanske skuespilleren og danseren George Raft hadde hatt en eventyrlig filmkarriere, men på femtitallet sa det stopp. Som ungdomsvenn av både Meyer Lansky og Benjamin “Bugsy” Siegel, hadde han imidlertid gode kontakter inn i mafiaens indre gemakker. Han fikk eierinteresser i Hotel Capri, og jobbet nå som vert i kasinoet.

I boka “Havana Nocturne. How the Mob Owned Cuba…and Then Lost It to the Revolution” (Harper 2007), forteller forfatteren T.J. English om hva som skjedde da revolusjonssoldatene overtok Hotel Capri.

George Raft var en galant sjarmør og hadde fortsatt dametekke. Denne nyttårskvelden var han som vanlig på jobb. Han sjekket opp kvinnen som akkurat hadde vunnet Miss Cuba-konkurransen, ga henne nøkkelen til suiten sin og fortalte at han ville møte henne der om kort tid.

There she was, asleep in my bed, but I noticed how she opened one eye when I same in the room. Now she’s half awake end amorous. “Feliz ano nuevo”, I said as I got between my silk sheets, alongside this fantastic girl. In the middle of this beautiful scene – suddenly – machine-gun fire! And what sounds like cannons!

Raft ringte umiddelbart ned til resepsjonen og fikk en opprørt operatør på tråden:

Mr. Raft, the Revolution is here. Fidel Castro has taken over everything. He’s in Havana! Batista has left the country!

Det tok ikke lang tid før George hadde kommet seg i klærne og sprang ned i lobbyen. Det var fullt kaos av gjester og ansatte som sprang rundt hverandre. De hørte geværskudd utenfor i gatene, og plutselig kom en stor flokk bevæpnede menn stormende inn i lobbyen.

One of the rebels sprayed the bar with machine-gun fire, shattering bottles and sending splinters of wood and shards of glass flying everywhere.

George Raft var tydeligvis en besluttsom mann. Han hoppet opp på et bord og brølte av all kraft at folk måtte roe seg ned. Kvinnen som var leder for den bevæpnede gruppa ble oppmerksom på Raft, pekte mot ham og ropte på engelsk:

It’s George Raft, the movie star!

Han fikk den oppmerksomheten han søkte, og til all lykke roet hele situasjonen seg ned. Hotel Capri var reddet inntil videre mens kampene fortsatte å rase i gatene utenfor.

Utsikten fra taket av Hotel Capri er storslagen. Amerikanske reiseselskap har booket de beste hotellene for å gi plass til amerikanske turister fra neste sesong.
Utsikten fra taket av Hotel Capri er storslagen. Amerikanske reiseselskap har booket de beste hotellene for å gi plass til amerikanske turister fra neste sesong.

Trafficantes honey trap
Cuba hadde en magisk tiltrekningskraft på rike amerikanere. En av disse var senator John F. Kennedy som ofte tok turen over til Havana. I følge forfatteren  T.J. English skulle Florida-senator George Smathers, som pleide kontakter med både Meyer Lansky og Santo Trafficante, ta med Kennedy på en rundtur i byen. Det var velkjent at senatoren hadde en hang til damer. Santo Trafficante og Evaristo Garcia ordnet et privat party for Kennedy på Hotel Comodoro.

The mobster arranged for Kennedy to spend an afternoon with “three gorgeous prostitutes”. Unbeknownst to Kennedy, the suite was outfitted with a two-way mirror that allowed Trafficante and Garcia to watch Kennedy’s tryst from another room.

Senere beklaget Trafficante at han ikke hadde filmet seansen. For som han sa:

It would have made terrific black-mail material.

Santo Trafficante hadde et horn i siden på John F. Kennedy. Det har lenge vært spekulasjoner om Trafficante var involvert i mordet på Kennedy, selv om Warren-kommisjonen, som ble oppnevnt for å etterforske saken, konkluderte med at Lee Harvey Oswald stod alene bak ugjerningen. Konspirasjonene fikk imidlertid ny fart da New York Post hadde et oppslag 14. januar 1992 om at Santo Trafficante, den mektige fagforeningsbossen Jimmy Hoffa og New Orleans-bossen Carlos Marcello hadde vært involvert i mordet.

Santo Trafficante jr. var aktiv helt til han døde i 1987. Han fortsatte samarbeidet med CIA helt til det siste samtidig som han ivaretok Tampas-mafiaens forretninger. Han var også involvert i Iran-Contras-skandalen under USAs president Ronald Reagan.

Historiens glattpolert fasade
Historien som sitter i veggene i lobbyen til Hotel Capri er overmalt og designet vekk. Det er bare polerte flater igjen. Bøker vil alltid være viktige for vår kollektive hukommelse. I tillegg er det selvsagt viktig å snakke med folk. Jorge for eksempel. Han kan fortelle deler av historien hvis du spør.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s