Longyearbyen: Det er en litt kjørlig og frisk sommermorgen. Jeg har gått fra Nybyen, passert brua over Longyearelva og det velkjente Huset og er på vei nedover dalen. Da blir jeg vár av en bevegelse i vegetasjonen bare noen meter fra meg. Og der står hun og titter på meg. Ei nydelig svalbardrype i sommerdrakt.

Tekst & foto: Willy-André Martinsen

Jeg løfter kameraet forsiktig og presser utløseren varsomt ned. Klikk. Hun står der fremdeles. Klikk, klikk, klikk. Så beveger hun seg på skrått opp og forbi meg. Jeg setter meg ned på huk og følger fuglen gjennom søkeren. Hun går nesten i ett med naturen. På et underlig vis føler jeg meg iakttatt. Jeg ser meg varsomt rundt. Der står det jaggu en stegg som lyser opp som en snøflekk.

Svalbardrypa er den eneste fuglen som greier å overleve den strenge polarvinteren. Den har en meget tett fjærdrakt som strekker seg helt ned til tærne, og har en unik evne til å legge opp fettreserver om høsten.
Svalbardrypa er den eneste fuglen som greier å overleve den strenge polarvinteren. Den har en meget tett fjærdrakt som strekker seg helt ned til tærne, og har en unik evne til å legge opp fettreserver om høsten.

Jeg sitter lenge og betrakter de to fuglene som beiter seg oppover skråningen før jeg rusler videre nedover mot Skjæringa. Det tar ikke lang tid før jeg kommer over noen reinsdyr som napper i den sparsomme vegetasjonen like ved veien. For en besøkende fra fastlandet er det en ganske utrolig opplevelse å komme så nær naturen. Likevel er det slik at idyllen har en bakside.

Svalbardreinen er ekstremt hardfør. Om vinteren går den på sparebluss. Den kan miste opp mot femti prosent av kroppsvekten i løpet av vinteren, og den bruker opp mot nittifem prosent av døgnet til å spise.
Svalbardreinen er ekstremt hardfør. Om vinteren går den på sparebluss. Den kan miste opp mot femti prosent av kroppsvekten i løpet av vinteren, og den bruker opp mot nittifem prosent av døgnet til å spise.

Prosjekt “Vinterregn”
Vintrene i Arktis har blitt varmere og mer regnfulle det siste tiåret. Det fører til økt permafrosttemperatur, sørpeskred og bakkeising. Forskere kommer med stadige advarsler om hvilke konsekvenser det får for den sårbare naturen. For noen dager siden publiserte Svalbardposten en notis med de foreløpige resultatene av prosjektet “Vinterregn“. En tverrfaglig forskergruppe sier de er bekymret for varmebølger og kraftig regnvær som feier over Spitsbergen midtvinters. Og det er ikke bare dyr, fugler, planter og kulturminner som blir skadelidende av ekstremværet:

Disse endringene i naturmiljøet har negative konsekvenser for samfunn og infrastruktur. Beregningene viser også at tendensen med stadig varmere og mer regnfulle Svalbard-vintre vil fortsette.

For mange er isbjørn signifikant med Svalbard. Det er jo ikke så rart. Det er over 3000 av dem på øygruppa. Den er stor og farlig og fra tid til annen dukker historiene opp om alvorlige konfrontasjoner med mennesker. Ofte med svært sørgelig utfall. Isbjørnen har også blitt et symbol på klimaendringene. Den er avhengig av å jakte sel på drivisen, og streifer over store avstander. Problemet er at isen som dekker polbassenget smelter i stadig hurtigere tempo, og tilgangen på føde blir stadig vanskeligere.

En annen trussel er miljøforurensning. Store mengder miljøgifter blir transportert til Barentsområde av vind- og havstrømmer. PCB og andre fettløselige miljøgifter fører til skade på vitale funksjoner, reproduksjonsevnen og har innvirkninger på isbjørnens immunsystemer.

Gjennom vinteren 2014 var nesten alle fjordene på vestsiden av Spitsbergen isfrie. Bildet er tatt innover Tempelfjorden i retning av Von Postbreen.
Gjennom vinteren 2014 var nesten alle fjordene på vestsiden av Spitsbergen isfrie. Bildet er tatt innover Tempelfjorden i retning av Von Postbreen.

Villa Fredheim
Når havtemperaturen stiger og havisen smelter, fører det til at også permafrosten tiner og sjøen graver seg stadig innover land. Villa Fredheim et konkret eksempel på hvordan dette får konsekvenser for bevaring av viktige kulturminner. Da jeg besøkte den legendariske fangststasjonen til Hilmar Nøis i februar 2014 var Sassenfjorden og Tempelfjorden isfri nesten helt inn til Von Postbreen og Tunabreen. Denne vinteren var nesten alle fjordene på vestsiden av Spitsbergen isfrie gjennom hele vinteren.

Den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis hadde 38 overvintringer på Svalbard i perioden fra 1909 til 1963. Han bygde Villa Fredheim i 1927. I år måtte den flyttes lenger inn på land for at den ikke skulle bli skylt på sjøen.
Den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis hadde 38 overvintringer på Svalbard i perioden fra 1909 til 1963. Han bygde Villa Fredheim i 1927. I år måtte den flyttes lenger inn på land for at den ikke skulle bli skylt på sjøen.

Tidligere i år måtte kulturvernmyndighetene på Svalbard flytte Villa Fredheim lenger inn på land for å hindre at den gamle fangststasjonen skulle bli skylt på havet. Mer regn og fukt fører også til eskalering av råteskader på kulturminnene rundt om på hele Spitsbergen.

Rødsildren vokser ofte i tuer. Når permafrosten smelter som en konsekvens av global oppvarming, får dette katastrofale følger for plantene i Arktis.
Rødsildren vokser ofte i tuer. Når permafrosten smelter som en konsekvens av global oppvarming, får dette katastrofale følger for plantene i Arktis.

Permafrosten er viktig for vegetasjonen
Permafrosten er en nødvendighet for plantene. I motsetning til hva en skulle forvente, er faktisk denne telen til fordel for vegetasjonen som klamrer seg fast i det næringsfattige landskapet. Under normale forhold er det lite nedbør og jorda er tørr og ufruktbar. På grunn av den permanente frosten vil ikke vannet trekke seg ned i dypet. Vannet holder seg i det øverste, opptinte laget som kanskje bare er et par desimeter tykt. Siden det er lite solvarme og luftfuktighet, blir det heller ikke fordamping. Dermed kan plantene suge til seg næring.

Problemet dukker imidlertid opp i forbindelse med den globale oppvarmingen. Et stadig tykkere lag av permafrosten smelter om sommeren, noe som ødelegger vekstgrunnlaget for plantene. Denne situasjonen endrer også vegetasjonsdekket i sumpområdene. De kan tørke ut fordi permafrosten ikke lenger fungerer som en barriere for overflatevannet. Dermed vil også viktige beite- og hekkeplasser forsvinne.

Havhesten hører til stormfuglene. Et karakteristisk trekk er de spesielle neseborene. Havhesten er bare på land i hekkeperioden, ellers lever den livet sitt på havet.
Havhesten hører til stormfuglene. Et karakteristisk trekk er de spesielle neseborene. Havhesten er bare på land i hekkeperioden, ellers lever den livet sitt på havet.

Vi trenger handlekraftige politikere
Naturen her oppe ved 79 grader nord er sårbar og fascinerende, og det er i dette klimaet forskerne finner klare indikasjoner på global oppvarming og klimaendringer som vil få alvorlige konsekvenser. Det er viktig at det internasjonale forskermiljøet på Svalbard får nødvendig støtte og midler til videre klimastudier, og vi trenger handlekraftige politikere som tør å ta upopulære avgjørelser på naturens og ikke kapitalens vegne.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s