Skjeberg: – Det er viktig å reflektere over det du har gjort. Du må utfordre hele følelsesregisteret ditt, for livet blir mer ekte når du kan leve fra null til hundre.

Tekst & foto: Willy-André Martinsen

Paul Olai-Olssen er den rause og involverende vagabonden, fotografen og forfatteren som har produsert TV-serier fra utallige ekspedisjoner verden over. Med kajakk, sykkel og kamera har han i snart tjue år tråkket og padlet på kryss og tvers i Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og det amerikanske kontinent fra syd til nord. Han hoppet av karrieren som reklamefotograf for å bli multivisjonsvagabond, som han sier selv.

– Hva er drivkraften din? Spørsmålet blir hengende i luften noen sekunder før han svarer.

– Fordi jeg har lyst, svarer han kort.

Han betrakter meg med klare øyne fra en nokså avslappet positur på den andre siden av bordet. Skjegget har grodd av fri vilje i dagevis. Han har gjort seg ferdig med frokosten på Skjeberg Folkehøyskole. Paul er på foredragsturné der han besøker folkehøgskoler over hele landet. Men han er ikke slik som alle andre. Han sykler, og han sykler langt, veldig langt på offroaderen med knastedekk og tilhenger, fra skole til skole, fra landsdel til landsdel.

Nå skal han videre til neste oppdrag. Dit er det over tjue mil. Men det høres så lekende lett ut når han sier det. Han er ikke av den typen som benytter enhver anledning til å snakke om hvor tøff han er eller om de farlige situasjonene han har vært med på. De lever sitt eget liv i dypereliggende strukturer. Vi vet at de er der, men han fronter dem ikke.

Paul Olai-Olssen er en foredragsholder med mye energi og livserfaring. Han har syklet og padlet med kamera over store deler av verden. Det er møtet med mennesker som er den store drivkraften.
Paul Olai-Olssen er en foredragsholder med mye energi og livserfaring. Han har syklet og padlet med kamera over store deler av verden. Det er møtet med mennesker som er den store drivkraften.

Fra null til hundre
Det korte svaret venter på en forløsning. Jeg har lagt merke til at han ofte svarer på denne måten; at han gir oss et inngangsord før han etter en kort pause åpner døren. Det gjør han nå også. Han tar en slurk av kaffekoppen før han fortsetter.

– Jeg har en altfor svak sjel til å gjøre det jeg ikke har lyst til. Jeg ønsker å være til stede uten å ha full kontroll, og heller løse problemene som måtte komme underveis, sier Paul.

Han forteller i stikkordsform at han selvsagt har møtt en del utfordringer, det være seg under grensepasseringer, i møte med enkelte personer eller i spesielle miljøer. Med selvinnsikt, humor, godt humør og en opparbeidet instinktiv erfaring løser det meste seg.

– Du føler hvem du er i møte med andre mennesker, og jeg tror jeg kjenner meg selv rimelig bra etter hvert. Og det er menneskene som er den viktigste motivasjonen for å reise, mens alle naturopplevelsene er en ren bonus, forklarer han og fortsetter. Det skal være vondt å forlate folk. Også de du har blitt glad i. Vondt er også godt, sier Paul som forteller at internett og Facebook har ført til at han har tatt opp igjen kontakten med mange mennesker han har møtt på turene sine.

– Jeg traff en indianer langt inne i regnskogen i Panama. Flere år seinere fikk jeg en melding at han hadde funnet bildet jeg hadde tatt under oppholdet på internett. Det er ganske kult. Et annet eksempel er ei sveitsisk jente jeg tilfeldig traff på en buss som gikk sydover fra Buenes Aires. Etter ti år fikk jeg tak i navnet hennes, tok kontakt og dro til Sveits og besøkte henne, sier Paul som presiserer at det er viktig å omtale de du møter med respekt fordi alt du legger ut på nettet blir liggende og er tilgjengelig for alle.

– Det er viktig å reflektere over det du har gjort. Du må utfordre hele følelsesregisteret ditt, for livet blir mer ekte når du kan leve fra null til hundre.

- Alle mennesker ønsker å bli sett. Og de må sees, sier Paul Olai-Olssen som mener mange må lære å være seg selv.
– Alle mennesker ønsker å bli sett. Og de må sees, sier Paul Olai-Olssen som mener mange må lære å være seg selv.

Lære å være seg selv
Den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway var på reise hele livet. For ham var det å bo aldri det samme som å føle seg hjemme. Hjemmet var et sted man reiste fra for å komme tilbake seinere.

Du er også kontinuerlig på reise. Har du et hjem?

Av og til er det godt å komme hjem, selv om jeg aldri drar hjem fordi jeg er lei eller sliten av å reise.

– Hva er det viktigste budskapet du ønsker å formidle på denne foredragsturneen?

– Jeg ønsker at ungdommene skal ta sjanser for å utvikle seg til det de har potensiale for, og jeg håper jeg kan gi dem inspirasjon som de kan bruke.

Paul forteller at han ofte opplever at tilhørere melder seg ut og er likegyldige fordi de mener budskapet hans ikke angår dem.

– De oppfatter meg nok som en kul foredragsholder med masse energi, men de ser på meg som en underholder, sier han. Det er nesten det verste ordet jeg vet om; underholder. Disse må jobbe med holdningene sine for å få til en endring. Hvis ikke vil de få store vanskeligheter seinere. De må lære å være seg selv!

Zen-filosofisk forhold til dører
Bokhandlerne har hyllene fulle av reiselitteratur. De aller fleste av dem handler om en eller annen som har vært på ekspedisjon eller langreise én gang på langs eller tvers eller opp eller rundt ett eller annet sted. Paul har stort sett vært kontinuerlig på reise i snart tjue år. Det står det respekt av.

For Paul ligger verden åpen. Dette får meg til å tenke på et sitat jeg stadig vender tilbake til. “Med ZEN i lomma” er en liten bok med stort innhold og en lang undertittel: “Smakebiter av måter å se verden på for dem som ser med åpne øyne og ikke med øyne som er blitt støle av rutine” (David Schiller, Hilt & Hansteen 2001).

Sitatet jeg tenker på er:

Alle utganger er inngangen til et annet sted.

I den vestlige sivilisasjonen har vi blitt oppdratt til å se verden rundt oss som en enhet av funksjonalitet og logiske strukturer. Vi tenker mer og mer på oss selv og kaller det individualitet med positivt fortegn selv om vi blir styrt av opinionen. Vi konsentrerer oss om de tingene som har praktisk relevans for oss selv. Et illustrerende eksempel er vårt syn på broer. De er utelukkende praktiske og funksjonelle byggverk som skal føre oss over en elv eller dal. Da kommer vi fortere fram og vi unngår å ta lange omveier.

Innen zen-filosofien ser de imidlertid allegorisk på det: En bro knytter sammen to verdener.

Jeg sitter igjen med den følelsen at Paul innehar en unik og helhetlig måte å betrakte sin egen reisevirksomhet og verden på. Han åpner dører, både for seg selv og andre.

Reiseråd fra Paul
For de som ønsker å utforske gleden ved å reise, har Paul to turtips.

– Kjøp en Interrail-billett. Europa er variert og fantastisk med store samfunnsmessige forskjeller. Dra gjerne østover for å oppleve dette. Det er også flott å sykle rundt i Frankrike, er Pauls råd.

Han mener også at det å backpacke i Latin-Amerika er en stor opplevelse.

– Oppsøk gjerne andre backpackere. Det er kult å være sammen med andre ungdommer på tur, sier han.

Hvis du ønsker mer inspirasjon, kan du gå inn på hjemmesiden til Paul Olai-Olssen:

http://paulsplanetblog.blogspot.no/

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s