Kan man elske en tind, så elsker jeg denne, skrev Kristofer Randers i diktet “Slogen“. Han er forfatteren av reisehåndboka “Søndmøre” som kom ut sommeren 1890. Det er en storslått hyllest til Sunnmøre der han beskriver naturen som et maleri fra en fantasifull kunstners hånd, uten et eneste dødpunkt. Det tenker jeg på når jeg trasker rundt i Østfolds skoger mens skodda driver mellom granleggene.

Tekst: Willy-Andre Martinsen
Foto: Arild Solberg

Isen ligger fortsatt på Borredalsvannet denne tidlige morgenen i mars. Jeg kjenner et kaldt isgufs komme sigende mot meg når jeg går ut av glenna og blir stående å betrakte landskapet. Her er det bare Sitkagran og død skogbunn. Jeg savner utsyn. Jeg vil ut av skyggen og opp i sola. Jeg vil til topps i Sunnmørsalpene!

Randers-boka
Jeg er ikke den eneste flatlandsbygdingen som har hug til det sunnmørske alpine landskapet med glitrende breer, kvasse tinder, nåler og pinakler, innrammet av dype fjorder og myke daler. I fjellturismens barndom forfattet Kristofer Randers en nærmest panegyrisk reisehåndbok for Sunnmøre på oppdrag av nystiftede Ålesund og Sunnmøre Turistforening.

Den danskættede Kristofer Randers kom fra Aremark i Østfold. Faren var distriktslege, og familien var ofte på flyttefot. Da han var ni år gammel flyttet de til Ålesund hvor han hadde god utsikt innover mot Hammarsettindene og resten av “Sunnmøres Alpeland“. Senere dro han over Langfjella til Christiania hvor han tok juridisk embetseksamen og ble senere ansatt som fullmektig i Jordbruksdepartementet. Kristofer utga flere diktsamlinger og var teaterkritiker for Aftenposten.

Randers-boka har gjennom stadig nye opplag vært like viktig å ha i tursekken som matpakka.

Tindenes Proteus
Den lille røde håndboka gir en helhetlig beskrivelse av sunnmørsnaturen i tillegg til en rekke fjellbestigninger. Det fjellet han aktet høyest var Slogen. “Kan man elske en tind, så elsker jeg denne“, skrev han i diktet og fortsatte:

Vældig er hver
af de veirbidte kjæmper

med buklende rustninger

og hjælmer af is.

Men dristigst er denne

og deiligst blandt tinderne, –

det finskårne, søileranke

kunstværk i sten.

Med sine 1564 meter stiger den rett til værs på nordsiden av Norangsfjorden. Han mener dette fjellet har:

… den dristigste reisning, eleganteste bygning og den mest utpregede og fullendte tindeform. Men på samme tid er det ingen av tindene som det er vanskeligere å få tak på og som mer underlig skifter utseende etter den kant man ser den fra.

Derfor omtalte Kristofer Randers Slogen som “Tindenes Proteus“. Begrepet er hentet fra gresk mytologi og beskriver noe som er vanskelig å få tak på, eller noe som endrer seg.

Sonjas erobring av Norge

Sonja
VG-tegner og illustratør Roar Hagen har plassert Dronning Sonja på toppen av Slogen som blir omtalt som “Sunnmørsalpenes Dronning”. (Skjermdump av illustrasjon)

Det er ingen tilfeldighet at avistegner og illustratør Roar Hagen i VG plasserer Dronning Sonja som gallionsfigur på toppen av Slogen i politisk redaktør Hanne Skartveits kommentar “Sonjas erobring av Norge“. Hagen er oppvokst i Ørsta og startet sin karriere som avistegner i Sunnmørsposten, så han vet hva han gjør. Dronning Sonja har mang en gang lagt fjellturene sine til Sunnmørsfjella, og Slogen er “Sunnmørsalpenes Dronning“. I tillegg er poenget i Skartveits artikkel at Dronning Sonja har hatt en avgjørende rolle for endringen av kongehuset slik at hun nå er i ferd med å bli en folkedronning.

Hug til fjellet
Det er spesielt en gruppe som har utmerket seg for å fremme interessen for dette alpine tindelandskapet, og det er entusiastene i Fjellhug Natur og Friluftslivlag. I år kan de stolt feire sitt 35-årsjubileum. Sommer som vinter stiller medlemmene opp som guider. Dugnadsånden er stor, noe som FjellhugBoka er et godt eksempel på. Det er den komplette rutehåndboka for fjella i Sykkylven med detaljerte skildringer av over seksti toppturer og 150 ulike turruter. Boka er også rikt illustrert med bilder og kart.

FjellhugBoka
Disse bøkene er like viktige å ha i sekken som matpakka når du skal på tur i Sykkylvsfjella og i Sunnmørsalpene.

Det har hersket mange rare oppfatninger om Fjellhug. Lenge mente mange at det dreide seg om en kuriøs etnisk gruppe der medlemmene gjennom stammefellesskapet styrket sin egen identitet med rituell bestigning av fjell. Men den tid er forbi. Dette er en gjeng entusiaster som er glad i naturen, og at kvaliteten på friluftslivet er viktigere enn kvantiteten. De er opptatt av den frie naturen og sporløs ferdsel, og er skeptiske til tekniske inngrep og for mye tilrettelegging som vi har vært vitne til mange steder de siste årene.

Fjellhug ønsker å dele sin kjærlighet til fjella med andre. Eller som det heter i forordet til FjellhugBoka:

 Å vere djupt glad i nokon, inneber at du gir den andre part fridom til å vere seg sjølv. Dette gjeld også vårt forhold til fjellområda i Sykkylven. Ha ein god tur!

Jeg har bodd mange år i hjertet av dette fantastiske landskapet som rommer så mye. Deler av sjela mi svever fortsatt gjennom dalene, mellom de kneisende og himmelstrebende toppene, over stup og knivskarpe egger. Og dypt der inne er jeg evig takknemlig for de nære vennene jeg har i miljøet rundt Fjellhug. Dere er både konger og dronninger!

Sykkylven er base for mange svært gode fotografer. En av de mest innovative er fotograf Arild Solberg som velvillig har gitt meg lov til å publisere Slogen-bildet i vinterdrakt som er inngang til denne artikkelen. Gjennom sitt panoramaprosjekt 360 Norway, åpner han en helt ny verden for oss.
Linker til fotograf Arild Solberg:
http://360norway.net/
http://www.photofactory.no/

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s