Dublin: Reflekser av neonlys på våt brostein. Liffey renner sakte og svart under Mellows Bridge. Det er november og Dublin bader i hustrig regn.

Tekst: Willy-André Martinsen

Vi rusler duknakket i retning Smithfield. Dråpene drypper og drypper fra hattebremmen og blir til stie stømmer. Folk haster av gårde, med oss og mot oss. Er det ryggen til Frode Grytten jeg ser vandrende der framme? Svart ullfrakk, våt på skuldrene, litt kald og litt melankolsk.

-Dublin er pop, preik og poesi. Dublin er latter, spøk og sorg, skriver Frode Grytten om byen.

Jeg blir presset mot murfasaden av en fyr med paraply. Når jeg ser opp er skyggen borte. Vi krysser gata og tar til høyre inn i en smal sidegate. Graffiti, nedlagte små forretninger og søppel. Vi sier ingen ting, bare fortsetter å vandre gatelangs til vi ser den litt triste fasaden på Cobblestone.

Her er det. Det er hit vi skal. Inn dobbeltdøra på hjørnet, inn i den musiserende varmen. Til venstre en gjeng musikere, feler, fløyter og irske sekkepiper. Trampe takten, fire og fire, reel og en stor mørk bardisk.

-Guinness please!

Dublin i regn. Dublin i svart og hvitt.

 

Cobblestone-1
I hjørnet til venstre sitter musikerne. Ikke noe preik, bare spilling. Feler, fløyter og sekkepiper. (Foto: Snorre Walther).

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s