Ilulissat: -Jada, jeg vet det! Hvalspekket er fullt av PCB, kjøttet er marinert av kvikksølv og du kan få Parkinsons sykdom. Men jeg må bare spise det, og det er helt herlig!

Tekst og foto: Willy-André Martinsen

Jeg ante aldri at dette skulle bli innledningen på artikkelen jeg planla da jeg satt på Restaurant Marmartut og hadde en panegyrisk gastronomiske opplevelse. Overfor meg sitter Radu Mado og kona Lidia og smiler. Det er ikke rom for å prate nå. Foran meg står en tallerken med hval-carpaccio, tilberedt av den meriterte stjernekokken Kim Sander Pedersen.

En katastrofal landing
Noen dager tidligere: Den rødmalte A330-200 Airbus-maskinen fra Air Greenland lander tungt på flystripa i Kangerlussuaq etter en rolig tur fra København. Jeg er skrubbsulten og lengter etter et velsmakende og tradisjonelt grønlandsk måltid.

Kangerlussuaq, eller Søndre Strømsfjord, som stedet heter på dansk, er et forferdelig trist sted. Hele bygda er rett og slett en flyplass i ingenmannsland hvor det bor knapt 500 mennesker.

Stedet bærer i høy grad preg av at dette opprinnelig var en amerikansk flybase fra 2. verdenskrig. På begge sider av flystripa står rekkene med kasernebrakker. Da basen var i drift, bodde amerikanerne på den ene siden, mens grønlandske vedlikeholdsarbeidere oppholdt seg på den andre siden, uten at de hadde lov å ha kontakt med hverandre. I dag er kasernene ombygget til boliger, hotell, kontorer og servicebygg.

USA etablerte flere militærbaser, lytte- og værstasjoner rundt om på Grønland under krigen. Da de bygde flystripa i Søndre Strømsfjord, var det ingen ting her, men stedet ble valgt for sitt stabile vær.

-Stabilt vær må være et nokså relativt begrep her på Grønland, tenkte jeg der jeg kjempet meg gjennom fire årstider på en knapp halvtime. Det blåste og regnet, så kom det sludd, sol og snø før jeg snublet over noen paller med et avrevet reklameskilt for Nordpolet Grill og Bar.

IMG_0616
Sulten førte meg hvileløst langs grusveier gjennom alle årstider helt til jeg snublet over disse pallene.

Jeg burde ha skjønt tegninga da jeg passerte et nedlagt Thai-marked på vei fra vandrerhjemmet. Men jeg var trøtt, sliten og lei etter å ha vært på farten siden klokka fire om morgenen da jeg pakket teltet i regn og blåst i Gilleleje. Tarmene skrek etter moskus, hvalbiff og selkjøtt. Jeg orker ikke å beskrive hva jeg fikk servert, men jeg skreik mot vinden på hjemveien:

-Jeg hater thaimat, kaserner og flyplasser!

Nevefisket ørret og sopp
Etter denne skrekkopplevelsen ble alt så meget bedre. For det første traff jeg det hyggelige ekteparet Radu og Lidia som er bosatt i København, og for det andre ble jeg velsignet med et fantastisk sommervær de kommende ukene.

Vi traff hverandre første gang på en dagstur innover tundraen hvor vi hadde en fantastisk dansk-grønlandsk guide. Hun serverte te av tørkede urter og moskus som ble tilberedt over bål, hun fortalte om dyre- og fugleliv, og om konfliktene mellom det å være halvt dansk og halvt grønlandsk.

Lunsj-1.JPG
Lunsjen varte fra frokost til middag. Sprøstekt ørret, sopp i alle varianter, øl og vin, hyggelig samtale og alt foregikk mens isfjellene drev sakte forbi i solskinnet.

Radu og Lidia er levende opptatt av natur, selv om de bedriver et hektisk og urbant liv i den danske hovedstaden, og de står for det beste og mest primitive måltidet under hele oppholdet på Grønland. Under en dagstur fra Ilulissat til Oqaatsut (Road Bay) hadde de plukket en mengde sopp, og Radu hadde fanget en stor ørret med bare hendene i en kulp. Det ble en lang lunsj med sprøstekt ørret, sopp og vin som strakte seg nesten fra frokost til middag, mens isfjellene drev forbi i solsteiken. For en lykke!

Roadbay oversikt-1.JPG
Road Bay: En håndfull fastboende, en flokk bikkjer og stillhet.

Blodfersk hellefisk på H8
Road Bay er en liten bygd nord for Ilulissat. Her bor det en håndfull mennesker og en flokk bikkjer. De har butikk som er åpen noen dager i uka hvor du kan kjøpe basisvarer, øl og ammunisjon. I tillegg har de restauranten H8 som overlever sommeren på matservering til vandrere og overnattingsgjester.

Restaurant-1.JPG
H8 er en fantastisk restaurant i midten av ingenting. Her bestemmer kokken alt, til og med når du skal komme og spise.

På menyen står det fisk. Du bestiller måltidet på formiddagen, de lokale fiskerne leverer varene om ettermiddagen, kokken bestemmer når du kan komme og spise, og maten smaker fortreffelig.

Den kalde krigen er fortsatt symbolsk til stede over hele Grønland, noen som også Bødkerhuset H8 er et eksempel på. Rundt hele kysten er det påmalt bokstav- og tallkoder på hustak og lagerbygg som orienteringspunkt for flygere, slik at de skulle vite hvor de var.

Selspekk og tørket moskus
På Hotel Hvide Falk i Ilulissat har de grønlansk buffet på menyen. Her kan du jobbe deg gjennom de fleste avarter av sel, hval, moskus, reinsdyr og fisk. Du får dem i stekt, kokt, rå, røyket, tørket og marinert form. Poenget er at du må være sulten, ha et åpent sinn og være forberedt på å gjennomgå visse kulinariske prøvelser.

IMG_0865.jpg
Selspekk (til venstre) er noe av det mest utfordrende ganen min gar blitt utsatt for. Hvalspekk (til høyre) er imidlertid en konfekt av de sjeldne.

Jeg er ingen matskribent, har ingen ambisjoner om å bli det, men jeg liker enkel mat med naturlige smaker, uten jåleri. Årsaken er vel at jeg er en enkel sjel i en enkel kropp med klare preferanser til kyst, skog og fjell. De såkalte nordiske smakene går sin seiersgang over hele verden, og den blir servert på verdens beste restauranter av stjernekokker. For en ordinær lønnsmottaker er det nærmest en umulighet å tilnærme seg disse rådyre gastronomiske høyborgene. Jeg ønsker imidlertid gjestene med platinakort i New York, Singapore og Tokyo vel bekomme. Byer er jo bearbeidet natur. Jeg går heller på Restaurant Marmartur sammen med Radu og Lidia.

Et rått måltid
Marmartut er en liten restaurant som ligger anonymt plassert i utkanten av Ilulissat. Det er plass til knapt førti gjester, og ble åpnet i 2005 av den meriterte stjernekokken Kim Sander Pedersen. Vi har bestilt bord og blir ønsket velkommen inn i de intime lokalene som er utsmykket med grønlandsk husflid og kunst. Restauranten er kjent for sine grønlandske råvarer som moskus, reinsdyr, reker, hellefisk og hval som er fanget i Isfjorden. Krydder, sopp og bær plukkes i fjellene og på tundraen i nærheten.

Hvalcarpacio-1.JPG
Tusen takk! Jeg skyver unna alle advarsler om PCB, kvikksølv og Parkinsons sykdom. Dette var helt rått!

Det går gjeterord om signaturretten hval-capaccio. For ikke å bli anklaget for å være en ordgyter, vil jeg bare si til slutt: Takk for et hyggelig selskap Radu og Lidia! Takk for at jeg fikk smake et av dine mesterverk Kim Sander Pedersen!

Det var rett og slett et rått måltid.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s