Ut på tur. Noen dager eller uker. Lange avstander på kort tid. Tidlig frokost i Fredrikstad, kveldsmat i Longyearbyen eller på en restaurant i Søndre Strømsfjord på Grønland. En reise er noe annet. En reise tar tid. Har du ikke tid, kan du gjøre en tur til en reise med bøker.

Tekst og foto: Willy-Andre´ Martinsen

«Ingen ting gjør mennesket så tilfreds som å stå ved fastlandets ytterste grense», skrev Herman Melville. Nærmere havets tildragelse kommer du ikke. Oppdagelsesreisende oppsøkte det fremmede. Det gjorde sjøfolk også, som Carsten Jensen skriver om i «Vi sejlede bare. Virkeligheden bag Vi, de druknede» (Marstal Søfartsmuseum 2009):

Han omfavnede det måske ikke, men han tog altid noget af det med hjem. Han tog frem for alt den viden med seg hjem, at der var mere end én måde at gjøre tingene på. Han havde ikke bare daglig udsigt til en stor horisont. Han vidste også, at der var noget på den anden side af den, og at det ikke nødvendigvis var det samme som her.

Vi dynges ned av gode råd i mediene om hvor vi bør reise og hva som er de mest populære reisemålene, men vi hører lite om hvorfor og hvordan vi bør reise. Arne Melberg («Å reise og skrive. Et essay om moderne reiselitteratur». Spartacus 2005) mener det er viktig å se både seg selv og virkeligheten fordi «blikket forutsetter utholdenhetens evne»:

Turisten er den som målrettet strever etter å innordne tingene og virkeligheten i sights, etter å erobre, katalogisere og samle. Men det finnes også reisende som makter å stoppe opp og underordne seg den fremmede virkeligheten, som avstår fra å felle dommer og i stedet «holder ut» og «holder stand». For å lære seg å se.

Det fins mange måter å reise på. Det viktigste poenget for meg er faktisk å ha et reflektert forhold til hvorfor jeg reiser. Drivkraften er nysgjerrighet, det å søke det ukjente, oppdage, lære og få nye perspektiver. Jeg erkjenner gjerne at dette innebærer klare egoistisk motiver selv om jeg også forsøker å videreformidle bruddstykker av dette til andre.

Skipper (2)
Møter og samtaler med ukjente mennesker gir reisen en ny dimensjon.

Tur eller reise?
Sommerens tur til Vest-Grønland er et eksempel på hvordan jeg på mitt vis forsøker å kompensere en begrenset tur på noen uker til en reise. Selv om jeg benytter begrepene «tur» og «reise» om hverandre i dagligtale, mener jeg likevel at begrepene omhandler to vidt forskjellige dimensjoner. Den aller viktigste forskjellen er «tid». Dersom jeg hadde blitt invitert til å bo hos en familie i Nuuk et par uker hadde det vært kjempeinteressant. Hadde jeg imidlertid bodd hos dem i et halvt år, hadde oppholdet fått et helt annet innhold. Min måte å gjøre «turer» til «reiser», er å kompensere «tiden» med litteratur.

Tindebanditten Alf B. Bryn («Tinder og banditter. Opplevelser i Alperne og Corsica». Johan Grundt Tanum 1943) var ikke så opptatt av å lese seg opp på de stedene han skulle reise:

Å dra på oppdagelsesreise langs en rute som man på forhånd har lest en inngående beskrivelse av i Baedecker, har ikke den samme charme som å dra inn i et for en selv helt ukjent terreng.

Jeg er enig i at dårlige planlagte turer kan bli meget vellykkede, men jeg velger likevel å søke meg inn i litteraturen før jeg drar på tur. Det gir en langsom tilnærming til et reisemål jeg har satt meg. Turen i seg selv gir også inspirasjon til å lese mer etter at jeg har kommet hjem.

20170709-PM8A3843
Litteratur gir en langsom tilnærming til nye reisemål. Det gir grunnlag for refleksjon og ettertanke. Ikke minst når du kommer tett på en natur som sakte smelter bort.

Turen til Grønland var et ønskemål for meg i mange år. Min interesse for Fridtjof Nansen er selvsagt en medvirkende årsak til det, i tillegg til at polarhistorie som omhandler både de nordlige og sydlige egner står meg nær. Gjennom de siste årene har flere turer til Svalbard og øyene vest i havet ført til at klimaspørsmål har fått et stadig sterkere personlig fokus. Du kommer nær naturen og ser hvordan den globale forsøplingen forårsaker store skader på den sårbare naturen i nordområdene.

Moskus
Nærmøte med moskus på Vest-Grønland.

En personlig katalog med tema Grønland
I månedene før jeg reiste søkte jeg meg inn i allmenn litteratur om klima som i første rekke omhandlet nordområdene, før jeg leste Arne Christian Strykens verk «Grønland» (Topografisk Forlag 2005) som gir en mer helhetlig breddeforståelse av landets historie, kultur og naturforhold.

Reiselitteratur er selvsagt viktig, og jeg har i første rekke med meg skjønnlitteratur i kofferten og i dagstursekken. «Frøken Smillas fornemmelse for snø» (Aschehoug 2009) av Peter Høeg hadde jeg bare sett filmatiseringen av, så nå fikk jeg en gylden anledning til å lese romanen. Jeg fikk også et spennende møte med en for meg ukjent forfatter, nemlig Kim Leine som har skrevet to utmerkede romaner der handlingen er lagt til Grønland, nemlig «Profetene i Evighetsfjorden» (Cappelen Damm 2014) og «De søvnløse» (Cappelen Damm 2016).

Jeg har alltid hatt sansen for den danske forfatteren Carsten Jensen. Han har skrevet en fantastisk roman med tittelen «Siste reise» (Forlaget Press 2007) som handler om marinemaleren Carl Rasmussen fra Marstal. Mens alle andre malere reise sørover for å få inspirasjon, reiste han til Grønland for å beskrive eskimoenes liv. På slutten av sitt liv reiste han på ny til Grønland for å finne røttene til sin egen skaperkraft.

Kirkeskip-1
Mens samtidige malere dro sydover for å fange inspirasjon, dro Carl Rasmussen til Grønland for å dokumentere eskimoenes liv. Her er altertavlen han malte i Marstal kirke. I kirkerommet er det hele 7 kirkeskip. Det forteller noe om byens nærhet til havet.

Vestkysten eller døden
Når det gjelder litteratur som har relevans for Grønland er det to standardverk vi ikke kommer utenom. Det er Fridtjof Nansens «På ski over Grønland» og «Eskimoliv» som omhandler den legendariske krysningen av innlandsisen i 1888 og den etterfølgende overvintringen i Nuuk. Jeg har flere ulike utgaver av disse verkene, men bøkene jeg setter størst pris på er en minneutgave i tre bind fra 1932 som jeg var så heldig å få i gave av Claus og Hanne Hellestad.

Jeg er også i besittelse av Samuel J. Baltos bok «Med Nansen over Grønlandsisen i 1888» (Universitetsforlaget 1980), som er et godt supplement til Nansens historie.

I ettertid er det mange som har foretatt ekspedisjoner over Grønland. To bøker du godt kan bruke tid på foran hyttepeisen eller tyribålet en fin vårkveld er disse:

Arne Høygaard og Martin Mehren: «Ajungilak eller Grønland på tvers», Gyldendal Norsk Forlag 1931. Bjørn O. Staib: «Nanok. Over Grønland i Nansens spor», Ernst G. Mortensens Forlag 1962.

Dette er fornøyelig lesning full av humor, alvor, reflekterende selvinnsikt, understatement, og det hele er spennende og godt fortalt. Jeg er mer avmålt til nyere ekspedisjonslitteratur. I forbindelse med hundreårsmarkeringen av Nansens ferd var det mange som ville hedre polfareren med egne ekspedisjoner. Den ikke ukjente Carl Emil Petersen gikk alene over isen og fortalte om sine opplevelser i boka «Over den store bre» (J.W. Cappelens Forlag 1988). Den tidligere skøyteløperen Asle T. Johansen ledet en ekspedisjon der de brukte nøyaktig kopi av Nansens utstyr, og det hele ble beskrevet i «På ski over Grønland 100 år etter» (Metope 1988). Den beste beskrivelsen av disse jubileumsekspedisjonene står Stein P. Aasheim for. «Vestkysten eller døden» (Scanbok Forlag 1989) er gjennomarbeidet og full av meget gode fotografier.

Kajakk
Inuittene på Grønland og deres kajakk er en enhet. Nærmere naturen og elementene er det vanskelig å komme.

Helge Ingstad og Myggbukta
Grønlandssaken er betegnelsen på spørsmålet om Grønland hørte til Norge eller Danmark. Det var fangstmannen Hallvard Devold fra Sunnmøre og fire andre kamerater som okkuperte et område ved den norske radiostasjonen i Myggbukta på Øst-Grønland sommeren 1931. Den norske regjeringen støttet okkupasjonen, og Helge Ingstad var sysselmann på Eirik Raudes Land fra 1932 til 1933. Som kjent tapt Norge saken i Haag sommeren 1933. Helge Ingstad skrev boken «Øst for den store bre» (Gyldendal Norsk Forlag) om tiden som sysselmann og fangstmann som ble utgitt i 1939.

Grønlands apostel
Det er utgitt en mengde bøker om ulike ekspedisjoner og beretninger fra Grønland. Når en først fatter interesse for et tema, er det spennende å søke i antikvariater og hos bruktbokhandlere. Her dukker det stadig opp skjulte skatter og spennende historier. En av disse er boka til Eivind Astrup («Blant Nordpolens naboer», Kagge Forlag 2004) som omhandler denne glemte polarhelten og hvordan han bare 19 år gammel var med på Robert Pearys Grønlandsekspedisjon i 1892.

To bøker som gir interessant lesning er Kåre Rodahl, «Et år under breen» (Gyldendal Norsk Forlag 1946) og «Innenfor drivisen. Et år som læge blandt eskimoer» av Arne Høygaard (Gyldendal Norsk Forlag 1937).

En mann som er uløselig knyttet til Grønland er Hans Egede. Jeg har funnet en avhandling utgitt av Egede Institutt som er en samling artikler som ble utgitt i forbindelse med 200-årsdagens for hans død i 1958.

Summen av oppholdet på Grønland og bøkenes verden har blitt en reise. Den er ikke avsluttet, for fortsatt er mye ulest. Ikke minst historien om Knud Rasmussen. Jeg må kanskje ta meg en tur til København for å gå på oppdagelsesferd i noen antikvariater?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s