Havana: 53 år gamle Oswaldo har spesialisert seg på å fiske Blue Marlin i Golfstrømmen utenfor kysten av Cuba. I en 19 fots åpen trebåt setter og drar han tre tusen meter line for hånd.

– Den største marlinen jeg har fått var på 400 pund, sier Oswaldo.

Tekst & foto: Willy-André Martinsen

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å dra inn en Blue Marlin på over 180 kilo. Dette er en av havets raskeste og sterkeste fisker. Du må være ganske sterk i klypa og ha seige muskler for å vinne en slik kamp.

Oswaldo sitter avslappet i sofaen. Han har sovet noen timer etter nattens fiske, og serverer kruttsterk cubansk Cubita-kaffe i små kopper. Oswaldo er handyman. Hjemmet i bydelen Miramar er velholdt og koselig og har en standard som er langt bedre enn mange av de leilighetene vi finner i sentrum av Havana der det meste er i forfall. På veggen henger det en stor haikjeft med sylkvasse tenner. Vinduskarmen er pyntet med konkylier og blomster. Den hyggelige kona er lærer og de har to barn.

– Jeg har vært fisker i 25 år, men er egentlig universitetsutdannet økonom, sier Oswaldo og slår ut med armene.

Halden_

Første møte med Halden
Møtet med Oswaldo har en ganske artig forhistorie. Sammen med kollega Snorre Walther har vi de siste ti årene reist til Cuba. For noen år siden satte vi oss ned på Café Neruda en tidlig ettermiddag ved strandpromenaden Malecon. Her ble vi ønsket velkommen av en hyggelig servitør.

– Hello, my name is Halden, sier han imøtekommende. Vi ser på hverandre og smiler bredt.

– Du har samme navn som en by i Norge, sier vi.

– Selvfølgelig. Det vet jeg jo. Jeg er oppkalt etter byen Halden, sier Halden og ler hjertelig.

Foreldrene slet med å finne et passende navn. Ved en tilfeldighet kom moren over et magasin der det var en bildereportasje fra Østfoldbyen. Hun syntes det var så vakkert med flotte vannspeil og frodige trær, at de ble enige om å oppkalle den lille babyen etter byen.

– Mamma har fortsatt bildet hengende på veggen hjemme i stua. Jeg har aldri vært i Norge, men kanskje jeg får anledningen en gang, sier Halden Barcena Parra.

Ett av dilemmaene du møter når du kommer til Cuba er møtet med mange åpne mennesker som gjerne vil snakke med deg. Dessverre er det slik at de aller fleste samtalene ender med at de spør om penger. Det er ofte vanskelig å vite om de vil snakke med deg fordi de ønsker det av nysgjerrighet, eller om det er convertible pesos som er drivkraften. Slik er det ikke med Halden. Han er en åpen, sjenerøs og tvers igjennom hyggelig fyr.

Halden og Oswaldo

Liten båt med modifisert motor
En av hans store interesser er snorkling, og det var slik møtet med kompisen Oswaldo kom i stand. Nå sitter Halden og oversetter samtalen der Oswaldo forteller om hvordan det er å livberge seg som fisker på Cuba.

– Fisket har gått kraftig tilbake de siste årene. Noen dager får vi fangst, andre ikke, forteller han.

Det er altså lite som minner om det eventyrlige fisket Ernest Hemingway opplevde da han kom til Cuba for første gang. Han skriver i et brev i 1932 at han hadde tenkt å bli på øya i ti dager, men han ble der i 65 dager og fikk 62 sverdfisker.

På mange måter benytter Oswaldo seg av den samme type båt og fangstmetoder som fiskeren Santiago i romanen “Den gamle mannen og havet” som Hemingway fikk Nobels litteraturpris for i 1954. Den åpne trebåten er på 19 fot og har en bredde på bare fem fot. Seilet er byttet med en modifisert Victor dieselmotor fra 1960-tallet på sju hk og den har et stempel fra en gammel russisk personbil.

Det er jo umulig å få tak i originale reservedeler, så vi må lage delene selv eller tilpasse og bygge om komponenter fra andre motorer.

Overlatt til seg selv
Dagen starter med at han og kompanjongen fangster småfisk til agn nær land. Utpå kveldingen stikker de kursen ut mot Golfstrømmen som siger i en fart av tre til fem knop nordover gjennom Floridastredet. Det er på grensen mellom det varme kystvannet og den kaldere Golfstrømmen som marlinen beiter.

– Båten gjør bare seks knop, så når strømmen er sterk og vi i tillegg får høy sjø og vind kan hjemturen bli lang. Vi har ikke strøm til lanterner og lite sikkerhetsutstyr. Vi har redningsvester, men bruker dem aldri. Her er vi overlatt til oss selv. Dersom det skjer uhell er vi avhengig av å få hjelp fra andre fiskere i nærheten. Heldigvis er det få ulykker. Vi er forsiktige med eget liv, og vi har lært å passe oss gjennom lang erfaring, sier Oswaldo.

Ute på fiskefeltet setter de tre kilometer med line. Den har åtti kroker. Under ventetiden før lina skal trekkes, fisker de med vanlig håndsnøre. Oswaldo henter en eske. Den inneholder en rekke sluker og fiskeimitasjoner. Det meste er håndlaget.

– Det er veldig vanskelig å få tak i fiskeutstyr. Det gjelder både snører, liner, fortommer og kroker. Vi må reparere det vi har, og mye lager vi selv.

Etter noen timer trekker de linen for hånd, og det kan være litt av et slit dersom de har fått god fangst.

Oswaldo og kona

Dette fiskeriet viser ganske godt at tiden har stått stille på mange områder siden revolusjonen i 1959. Oswaldo er likevel fornøyd med tilværelsen. I stille stunder sitter jeg av og til og titter på klokka.

Nå er klokka 1800 på Cuba. Mon tro om Oswaldo er på vei ut til den “Store blå elven” i kveld? Jeg får håpe de får en god fangst og at de kommer trygt til havn.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s